Greatest Hits III – Lite flatterende testamente

For å sitere en av årets store landeplager: «It’s All About The Money». Siden Freddie Mercury døde av aids i 1991 har det kommet flere samlealbum, nyutgivelser, ulike samleobjekter etc. Og bevares, den britiske gruppa Queen har en stor produksjon av tildels meget høy kvalitet å se tilbake på. Men en Greatest Hits III var det strengt tatt ikke behov for. I det minste kunne utgivelsen fått et annet navn, for dette er ikke en naturlig oppfølger av de to forestående Greatest Hits’ene. Dette er i stor grad et slags duettalbum som er så populært for tiden, og den er således med på å bekrefte Queens status som et av verdens største band. Her er duetter med Elton John, David Bowie (remiks av Under Pressure), George Michael og Wyclef Jean. I og for seg greit som en dokumentasjon på en fordums storhet, men som altså nå fremstår i feil innpakning.

Av nødvendige låter finner jeg med litt godvilje kun fire stykker: Barcelona, Heaven For Everyone, The Great Pretender og Princess Of The Universe. Med andre ord, bare nesten nok til å komme med et nytt Greatest Hits-album. Dette er nok noe av forklaringen på hvorfor så mange av duettene har fått plass. De representerer noe nytt, men er med sin fremføring ikke særlig nyskapende. Kanskje bortsett fra Wyclef Jeans rapping til tonene av Another One Bites The Dust. Den er i og for seg OK, men er igjen så langt fra originalen at de færreste Queen-fans vil sette pris på den. Og når det gjelder den vakre sangen Barcelona – fremført av Mercury og operastjernen Montserrat Caballé – må det sies at dette aldri har vært noen melodi signert Queen. Den var derimot et prosjekt fra Freddie Merurys solokarriere, som så mange andre inkluderte spor er. Det hele er ganske symptomatisk. Greatest Hits III er først og fremst enda en tribute-plate for Freddie Mercury. Det foreløpig siste man har klart å presse ut av sitronen.

For å dokumentere at dette er et kommersielt oppkok bør det legges til at plateselskapet har slengt på et bonusspor. Hallo? Et bonusspor på en samleplate? Attpåtil på en førsteutgivelse… Det er forøvrig låta Thank God It’s Christmas, et nytt bekjentskap for undertegnede (original: 1984). En heller middels powerballade med synthtrommer, kubjeller og julestemning, men som blir hørbar takket være Mercurys suverene stemme.

Så for å oppsummere: Dette er ikke en nødvendig Queen-plate. Greatest Hits III er et testamente over en stor artistkarriere. Freddie Mercurys minne hadde fortjent bedre.