Daisies Of The Galaxy – Lys i tunnelen
Et Eels-album er sjelden noen lystig opplevelse. Mens debutalbumet Beautiful Freak eksponerte de mange demonene til frontmann Mark Everett (med kunstnernavnet E), dreide oppfølgeren Electroshock Blues seg om døde familiemedlemmer og venner.
For de som kjenner bandet blir derfor Daisies Of The Galaxy en nærmest oppløftende affære, hvor låtskriver E tar et lite steg mot lyset i tunnelen. Melodiene er eksperimentelle og sinnrike; som om man spiller en Beatles-skive baklengs og legger til forsiktige Nirvanariffs, klokkespill, falsettsang, en personsøker og litt korpsmusikk. På toppen ligger E’s såre stemme som en rusten fjær. Også på dette albumet er det vonde og fortvilede høyst tilstedeværende gjennom låter som The Sound Of Fear, It’s A Motherfucker og Jeannie’s Diary.
Likevel dominerer de optimistiske sangene, som A Daisy Through Concrete («wake up the dying, don’t wake up the dead»). «God damned right it’s a beautiful day» , konkluderer E på bonussporet Mr E’s Beautiful Blues, og vi har lyst til å tro ham. Et kreativt høydepunkt for bandet, og som alltid fritt for klisjeer og ekkel sentimentalisme.
