Face Up – Soulløs soul
Face Up er nok et eksempel på Lisa Stansfields sikre grep om sin voksne, hvite og svært engelske soul. Det behøver ikke å bety at det er spesielt oppløftende å høre på.
Det er ikke noe unikt og ekstraordinært med Face Up, men den er kanskje ikke ment å være det heller. Det kjølige og luftige lydbildet passer Lisa Stansfields stemme som feite lår i ei sykkelbukse, og låtene er laget over samme list som den Simply Red har brukt.
Denne plata vil fungere godt som bakgrunnsmusikk i parfymeriet eller hos frisøren. Sannsynligvis er det nok dessverre det eneste som er interessant med den. Det er i og for seg ikke noe direkte galt med plata. Den blir bare utrolig lite interessant å høre på.
I følge artisten selv, har dette blitt en mer spontan og mindre gjennomøvd innspilling. Med flere glade og positive låter. Vel, da tør jeg ikke tenke på hvordan dette hadde blitt hvis albumet hadde blitt mindre spontant. Som med mange andre artister med samme uttrykk, lager Lisa Stansfield gjennomprodusert og perfeksjonert musikk. Uten feil og mangler på den tekniske siden, men stort sett ganske så soulløst.
