Sleepwalking – Middelmådig søvngjenger

Mark Rae og Steve Christian er tilbake, tre år etter 1998-utgivelsen, Northern Sulphuric Soul. Det er lov å ha visse forventninger i kjølvannet av et slikt album. Men på tross av innleid hjelp fra en fordums 70-talls storhet(?) som Bobby Womack blir dette flatt og kjedelig. Nesten på grensen til det irriterende. Sleepwalking er riktignok et album som aldri makter å bli direkte dårlig i sin hybrid av soul og hip hop. Problemet er at tittelen blir smertefullt lite ironisk ved endt gjennomlytting. Om den da var ment som det i det hele tatt.

Når The Pharcydes rapper «it ain’t nothing like hip hop music…» overbeviser det ikke meg, og når Bobby Womack sjelfullt og inntrengende synger Get A Life, kaster jeg meg heller fråtsende over en ny meningsløs episode av Big Brother. Et av de få unntakene som virkelig engasjerer på denne middelmådige søvngjengeren av et album er Vai Viver A Vida med Tania Maria. Nydelig og sjelfullt. Nesten så man lurer på om den har kommet med på feil plate. Låtmaterialet på Sleepwalking fremstår nemlig som omtrent like engasjerende som et årsmøte i Narkolepsiforeningen.

Dette er så drepende kjedelig som kun en middelmådig plate kan være det.