Be Still My Heart – Nøytral smakebit
Noen ganger lurer jeg på hva som er poenget med en utgivelse, og dette er definitivt en av de gangene. Silje Nergaards nye promosingle er i så måte nesten fullstendig meningsløs i all sin eksistens – bortsett fra den musikalske interessen man kan ha i selve singelsporet som en indikasjon på hvilken retning det kommende albumet vil ta.
Be Still My Heart er fin pop, selv om jeg har hørt Silje Nergaard takle atskillig mer spennende materiale andre steder. Særlig er hennes jazzstemme en av de mest interessante å legge øret til her til lands hvis hun finner frem til den rette drakten å kle låtene sine i. Selve låten står til en jevn og god treer på stjernestammen.
Her blir man avspist med to lusne spor, som begge er versjoner av Be Still My Heart – henholdsvis en radio- og en albumversjon. Intet mer, intet mindre! Hva er så forskjellen mellom de to sporene? Omtrent ingenting. Plateselskapet kunne med fordel ha våget å lempe frempå med alternative versjoner av låten, som for eksempel i form av en barbeint akustisk versjon, et jazzkutt med Silje eller en interessant remiks. Her sitter man igjen med ikke mer enn to identiske versjoner (med minimal forskjell i legnde) av ett og samme spor.
