Det Største I Verden (filmmusikk) – Det norske i verden
Dagen jeg skal til å sette meg ned for å skrive denne anmeldelsen blir bare borte; borte i ren og svart sorg over terrorangrepet på New York og Washington D.C.. Det blir med ett likegyldig hva kunst betyr for oss når døden og menneskelige lidelser kringkastes verden over – rett inn i alle hjem via fjernsynskjermene.
Det er på dette grunnlaget jeg skal prøve å skive anmeldelsen av Trond Bjerknæs’ lydspor til Det Største I Verden. Men det er slett ikke bare lett da man selv etter flere dager preges av det alvoret som har rammet den frie verden. Likevel oppdaget undertegnede noe med dette lydsporet i dag tidlig; i det klokka ringer blir jeg liggende i senga og høre på de instrumentale tonene og jeg føler meg med ett rolig og avslappet. Dette rent gjennom norske i lydsporet, speiler våre fjorder og fjell. Man kan formelig høre det bruser i fossefall og geitekillinger i lek.
Dette er vel noe av det mest positive jeg kan si om denne utgivelsen: Det låter norsk, trygt og godt, og det er argumenter man kan verdsette i et verdensbilde som akkurat nå kan virke skremmende for mange mennesker. Det kan høres ut som om plata får frem en del spenningsmomenter (uten at jeg har sett filmen), men det virker på undertegnede som om plata likevel kommer til å være avhengig av bildene fra filmen for å være et fullverdig dokument. Og det er vel nettopp det som er lydsporets forbannelse. Det finnes utallige eksempler på at filmmusikk enten reduseres til instrumentale snutter uten særlig energi, eller kun blir samlinger med låter tilfeldig valgt ut av hitlistene.
Det finnes de som har forstått viktigheten og fordelen av et godt soundtrack til filmer; David Lynch var en av dem som klarte å gi sine bilder et skremmende lydbilde i Twin Peaks og Lost Highway, mens Clint Mansell tok tak i Kronos Quartet og satte i gang en skremmende apokalypse i Darren Aronofskys Requiem For A Dream. Disse eksemplene står ikke kun godt til filmene de lydsetter, men klarer også skape en spenning når de spilles av alene.
Karakteren til Det Største I Verden havner dessverre bare midt på himmelen. Dels skyldes dette at jeg ikke har sett filmen, men for de av våre lesere som ble forhekset av filmen, kan plata sikkert fungere som et fint supplement til de illustrerte minnene av Herborg og kompani.
