Bíaz – Ufarlig gitarpop
Ifølge plateselskapets presseskriv, skal Østlandsbandet Bíaz på en eller annen måte utgjøre en trussel for landets mange døtre, som fedre oppfordres til å holde innendørs. Hvilke sysler de tre herrene i Bíaz bedriver med i fritiden vites ikke, men etter å ha lyttet til deres selvtitulerte debutalbum, så fremstår de som temmelig ufarlige – ihvertfall på det musikalske plan.
Bíaz er første utgivelse ut på den nystartede labelen Revolver Music. Det har på ingen måte blitt noen pangåpning, verken for bandet eller plateselskapet. Bíaz spiller poprock av det litt tøffe slaget med røffe gitarer og riff vi har hørt en rekke ganger før. Vokalist Lars Berg har en stemme som i grunnen ikke er noe annet enn plagsom. Med et stemmeleie som ligger et sted mellom Glen Matlock og han derre i Return, så sier det seg selv at det vokale er platens og bandets største svakhet og ankepunkt. Engelskuttalen er heller ikke mye å skrive hjem om, og tekstene fungerer dårlig:»I’m standing on TOP of the edge / I’m trying to choose what’s best», (fra A Dog’s Life)sier i grunnen det meste om den saken.
Bíaz glimter likevel til nå og da, og har noen låter som nesten fungerer tilfredsstillende. Men i det fulle og det hele er denne debuteplata lite å skryte av. Rett-frem gitarbasert pop som aldri tar av har vi hørt nok av tidligere, både av norske og utenlandske artister og band.
Og til alle dere foreldre med døtre i slutten av tenårene: Det er ingen grunn til å holde døtrene innlåst grunnet Bíaz. Trusselen kommer i så fall fra helt andre retninger enn den Bíaz representerer…
