Carnage In Worlds Beyond – Burde vært mer respektert
Det har også vært en del utskiftninger i besetningen, blant annet på grunn av selvmord. Enthroned er kjent for sine liveopptredener, og har delt scene med band som Emperor, Dark Funeral og Marduk for å nevne noen.
Infernoet begynner med låta Boundless Demonication som avløses av Infernal Flesh Massacre – to ganske standard black metal-låter. Neste spor ut, Spawn From The Abyss, er ganske mye tyngre enn de to første, men med en mange bra riff kombinert med litt variert tromming.
Videre kommer Bloodline, som har et veldig bra driv, til tross for at det er endel typisk black metal-riffing å spore her. Men hva gjør vel egentlig det?
Platas syvende spor er det man kan kalle et mellomspill før Radiance Of Mordacity drar i gang. Denne låta fenger litt på grunn av sologitarene de har lagt på i tillegg til standard rytmegitar. På Graced By Evil Blood kan det i starten spores konturer av Limbonic Art, hvor litt «spooky» stemmer er lagt til i lydbildet som en kledelig effekt. Kult! Denne låta er forøvrig også den tyngste på hele skiva, med sine Immortal-pregede gitarer. Hvilket på ingen måte er negativt!
Carnage In Worlds Beyond burde kanskje ha vært styrket med en litt bedre produksjon, men bortsett fra dette er det ikke stort å utsette på albumet. Ihvertfall hvis vi tidvis velger å se bort fra vokalen, som enkelte steder låter som om en fjortis i stemmeskiftet skriker av full hals(!).
Totalt sett kan det hele oppsummeres med at Carnage In Worlds Beyond nok vil være en rimelig trygg investering dersom man har sans for standard black metal.
