Close My Eyes – Kun en sommerflørt
Har du ikke hørt om The Slackers fra New York, så skal du ikke føle deg forkleint av det. Ikke det at det syv mann store bandet ikke er verdt å ha hørt om. Den urbane gjengens sjangerblanding av reggae, ska, soul, garasje rock og hint av jazz og swing er bare ikke det man hører mest om her på berget. Synd da at deres sjette album Close My Eyes har et bedre sound enn virkelig gode låter.
Ved første gjennomlytting får man følelsen av at dette må bli bra saker ved neste gjennomkjøring i spilleren. Lydbildet er rikt og varmt, fylt med deilig og groovy bass og lyden av storbyen i seg. Instrumentalen Shankbön trekker fint opp spenningsnivået før den typiske singelen Old Dog valser bokstavelig talt i vei med positive følelser i seg. Samme kan sies om fjerdesporet Bin Waitin som spinner videre på en form for byreggae som like gjerne kunne ha blitt spilt inn i 1979 som i 2003. I den aller beste positive mening.
Lydbildet er rett og slett svært forførende på Close My Eyes. Det er fylt opp med spennende assosiasjoner og lukter, svette mennesker og røykfylte lokaler der sommerkveldene fylles med latter.
Men som med alle sommerflørter viser det seg ofte at spenningen og forelskelsen i øyeblikket er langt større enn etter en stund. For albumet har dessverre et bedre musikalsk utseende enn en interessant personlighet. Og da føles den umiddelbare tiltrekkelsen hul.
Låtene når ikke ordentlig i gjennom og The Slackers vikler seg i litt for stor grad inn i sin egen slakke greie. Energien er bare ikke helt tilstede. De faller for eget grep, med andre ord. Da sitter man igjen med ei kul og innbydende plate, som aldri kommer forbi det å være nettopp det.
