Disco For The Dead – Sjeldent interessant pop

Kvartetten, som ble dannet for ganske nøyaktig to år siden, har allerede rukket å bli Ukas Urørt i juni i fjor, og der traff Urørt-redaksjonen godt. Selv om det ikke er alt på denne selvutgitte CD-en som høres så veldig spennende ut, er det likevel absolutt mye å ta tak i. Til tross for den rimelig kjedelige studiolyden som presenteres og som følgelig er et resultat av at det er på tale om et fattig og uerfarent band, så har disse seks låtene skikkelig sjel. Mange av dem er faktisk beint ut virkelig gode, på en aldeles mystisk og tilbakelent måte.

Kanskje har det mye med Tore Mebergs småcroonende stemme, som til tross for at han kan dra på, likevel er mystisk og sensuell på en slags 1984-måte. Ja, for det lyder vitterlig ofte veldig åttitall, og det ment på den aller mest positive måte. Og ikke på sånn pågående Surferosa-, The Sounds- eller Melody Club-aktig vis, men mer som en mer neddempet og elegant utgave av Depeche Mode. Og da stopper vi med sammenligningene, for The Love Revolt skal ha plusspoeng for at de tør å gjøre sin egen greie og høres definitivt ut som seg selv.

Så konklusjonen er enkel nok. The Love Revolt er noe så oppsiktsvekkende som et spennende poporkester, med interessante låter og kommersielt potensiale. Bare det burde være interessant for et hvert oppegående plateselskap. I det minste burde en eller annen vettug produsent komme på banen og hjelpe disse gutta videre med å utvikle sounden sin. Sjekk ut, folkens!