Rogues Gallery – Dirty vestland
Rogues Gallery rommer fem låter, hvorav fire er flunkende nye og én er en nyinnspilling av haugesundernes egen Life Thru A Peephole. Tekstene omhandler ifølge bandet selv, småbyens allestedsnærværende moralske pekefinger, hvor samtlige låter formelig oser beksvart antikristelighet. Det er kanskje ikke tilfeldig at det er nettopp i de mest bibeltro delene av provinsen at slike band oppstår. Det seg være enten dette nå er ment som et oppriktig og tiltrengt opprør mot muggen moralisme, eller om det bare er utgitt på pur faen.
Uansett så spiller Årabrot snuskete rock slik snuskete rock skal spilles: Heslig, skarpt og energisk – med noen riktig så grelle vokalskrik fra en noe eiendommelig vokalist. Denne mannen legger virkelig ikke fingrene i mellom, her snakker vi om en røst som minner mest om lyden fra et illegalt griseslakteri. Likevel er det også en slags harmonisk streng i levenet hans, noe som får lyden av bandet til å bli svartere og giftigere.
Rouges Gallery er ellers kompromissløs. Her pumpes det ut fengende riff med en abnorm tiltakslyst som forakter alle former for tandert føleri. Låtmaterialet er kanskje ikke det mest nyskapende verden har hørt, men det er håndtert med et velutviklet instinkt for hvordan man skal anvende virkemidlene. For dette låter kjellerband lang vei, skjønt det passer vel i grunnen stilen deres utmerket. Slik musikk skal rett og slett låte rått for å komme til sin rett, så kan lydfantastene få ha Pink Floyd i fred.
Rogues Gallery er i sin essens et grovt tilhogd og fengende motangrep på moralsk tyranni i form av ubehandlet brølende rock’n’roll. Måtte de nå langt, langt utover den søppelfyllinga som har gitt dem navn!
