Back In The USA – Rockens ungdomskilde

Back In The USA – Rockens ungdomskilde

Året etter at MC5 (Motor City Five), debuterte med et fyrverkeri av en liveplate (Kick Out The Jams) slapp de sin første studioplate Back In The USA. Den ble aldri noen kommersiell suksess i sin samtid, men nå over tretti år senere kan vi trygt slå fast at dette er en udiskutabel klassiker innen rocksegmentet.

Hvilken av de tre platene MC5 rakk å gi ut før de splittet som er best kan diskuteres i det vide og det brede. De er på hver sin måte uvurderlige bidrag til utviklingen av både punk og rock som stilarter, og kan nesten ikke settes opp i mot hverandre. Grunnen til at valget faller på nettopp Back In The USA er den ungdommelige kompromissløsheten. Hvert bidige sekund på denne platen hyller det å være rotløs ungdom som nekter å innorde seg til samfunnets tvangspålagete normer og regler.

Fred ”Sonic” Smith (fantomgitarist nummer én), Wayne Kramer (fantomgitarist nummer to), Rob Tyner (supervokalist), Michael Davis (bassgud) og Dennis Thompson (trommemaskin) klarte det få andre band, om noen i det hele tatt, har klart å gjøre. De klarte å fange selve rock’n’roll-essensen på tape og bringe den ut til en hel verden av denimrockere til etterfølgelse.

Fra det starter med en coverversjon av Little Richards Tutti-Frutti, til det ender med tittelsporet Back In The USA (coverlåt av Chuck Berry), så tar denne viltre gjengen oss med på et ”rockshock” som trolig mangler sidestykke i musikkhistorien.

For selv om platen både begynnes og avsluttes med coverlåter, så blir blandingen av gruppens karisma, talent og eventyrlige låtteft til en kompakt masse av sex, drugs og rock’n’roll. Er du ikke en rocker før møtet med Back In The USA, så er du det for evig og alltid sekunder etter.

Det er rett og slett umulig å motstå bidrag som Looking At You, The American Ruse, Tonight, Shakin’ Street og High School. Til og med balladen Let Me Try blir i denne settingen et monument. Den sylskarpe, nedstrippede produksjonen som preger albumet gjør alle bidragene til tidløse klassikere som plasserer MC5 i bås sammen med tidenes absolutt viktigste rockband.

Det flotte med denne platen er ikke bare at dens kvaliteter er ubestridelige. Genialt er det også at så lenge de fortsetter å pumpe ut reprints, så kommer 16-årige gutter til å kjøpe dette. De kommer til å elske det, for så til å ville starte eget band.

Og slik reddes rocken om og om igjen. Alt takket være en 28 minutters studioplate fra 1970 signert fem rastløse unggutter fra Detroit Rock City.

Andreas Haslegaard

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.