Cover The Distance – Fengsler ikke
Svenske Isolation Years lager countrypop ikke ulik den typen norske Jim Stärk for tiden hylles for. Det er noe adskillig mørkere ved de isolerte fra Umeå, men den nye Cover The Distance viser likevel et band med sans for gode melodier.
Isolation Years betegnes som Sveriges største countryrockere, og debuten med Inland Traveller fra 2001 vitnet om et band med en lysende fremtid. De klarte riktignok ikke helt å følge opp med It’s Golden i 2003, men nå er de altså tilbake for fullt. Kritikerne i hjemlandet har de også klart å få med seg, men her hjemme er det ikke sagt stort om den nye plata ennå.
Egentlig kan man godt forstå det, for selv om de slekter på Jim Stärk og tydeligvis henter inspirasjon fra The Byrds og Lambchop, mangler liksom Cover The Distance det sagnomsuste lille ekstra. Mange av låtene glir litt over i hverandre fordi det skorter litt på særpreg og noe å bite seg merke i. De låtene som fungerer best på albumet er den litt utypiske åpneren Dyslexic og ikke minst Michael (If You Cannot Row) som nok er platens beste låt.
Isolation Years klarer dessverre ikke å fengsle undertegnede denne gangen heller, men det skal sies at med Cover The Distance gjør de sitt hittil beste forsøk. Ryktene forteller imidlertid at Isolation Years er et drivende dyktig liveband, så selv om denne utgivelsen kanskje mangler litt bør ikke det skremme noen fra å oppleve dem fra scenekanten.
