The Funeral Album – Uinspirert farvel

Sentenced imponerte glimtvis med forgjengeren The Cold White Light (2002), men denne gang går det meste på tverke. For det første er låtene stort sett dårligere variasjoner av det bandet har levert tidligere. Som vanlig handler det meste om død og elendighet, noe som i og for seg er helt greit. Musikalsk sett holder Sentenced også et rimelig høyt nivå, men det hjelper så lite når vi har hørt alt bedre før.

For det andre er engelskuttalen merkelig nok dårligere enn noen gang tidligere, og det er stort sett umulig å høre hva vokalist Ville Laihiala prøver å formidle. Bandet forsøker seg også på noen merkverdige eksperimenter som den black metal-aktige Wherer Waters Fall Frozen, mens neste låt ut Despair-Ridden Hearts minner mest om Bon Jovis Wanted Dead or Alive.

Dette er en særdeles forglemmelig plate som vi fint kunne klart oss uten. Trist at ikke dette bandet kunne gitt seg mens de fortsatt var på topp.