Low Fidelity Crust Sessions – God oppfølger

Trønderpunkerne i Desperado har allerede rukket å markere seg i den norske undergrunnen med tidligere utgivelser, alle tro mot D.I.Y.-filosofien, og nå følger de opp fjorårets fullengder debut med EP-en Low Fidelity Crust Sessions, nok en gang viser det seg å være et fint møte mellom punk, rock og screamo.

Åpningssporet All Hat, No Cattle er gnistrende sterkt og viser et Desperado fra en mer kompleks side enn tidligere, Thomas Ryjord på vokal både synger og snerrer med en overbevisning som er få forunt. Riff og takt er av god gammel standard, men åpner like fullt for mer variasjon enn hva som har vært vanlig der i gården. Låten er absolutt noe av det bedre bandet har prestert så langt i sin korte platekarriere.

Heritage From Hell er også en killer av det mer utfordrende slaget og viser at Desperado ikke er redde for tidvis å vise en ”myk” side av seg selv. Mens The Frame er tilbake til slik vi kjenner dem best; kaotisk, hissig og fandenivoldsk, låten er over på knappe minuttet, men funker likevel.

Skal en rakke ned på noe så må det være at Walls Don’t Have Colors og nevnte The Frame trår gamle ferdigtrådde stier. Og der må de passe seg, for i enkelte øyeblikk blir kanskje Desperado litt for like seg selv. Da blir de to første låtene her mye friskere og føles mer som den rette veien å gå for Norges ukronete D.I.Y.-konger. All Hat, No Cattle er verdt EP-en alene.