Potemkin City Limits – Inspirerende punk
Band med politiske budskap har det med å spille punk, og slik er det også med kanadiske Propagandhi. Politikken er aldri langt unna i musikken. Om man er enig eller ei med dem, så er det vanskelig å ikke la seg rive med av den fabelaktige Potemkin City Limits.
Musikk skal være ektefølt for at den virkelig skal ta tak i lytteren, gå dypt inn og bli der. Når musikerne har lagt all sin sjel i det de spiller, når de har blødd for kunsten sin og slåss for resultatet. Det er da man går fra bruksmusikk og beveger seg over til noe renere – noe høyere.
Det høres kanskje pretensiøst ut, men det er slik det føles når man setter på legendariske Propagandhis femte album, Potemkin City Limits, og spiller de tolv låtene om igjen og om igjen.
Det er nemlig sånn at det ikke er mulig å legge fra seg dette albumet. Her høres noe nytt hver gang og det er slett ikke vanskelig å bli grepet av den sterke energien, intensiteten og fokuset bandet har lagt ned i disse låtene.
Punk er vanskelig å fornye, men selv om Propagandhi ikke nødvendigvis gjør punken ny, så er de forfriskende annerledestenkende og ikke så bundet opp mot hvordan denne sjangeren ”skal” høres ut. Det vil si; om vi skal være enige om at Propagandhi faktisk spiller punk da? Trioen er like mye innom hardcore, metal og indierock i sin søken etter det perfekte lydbildet.
Melodiene er strålende, kraften i gitarene forløsende sterk, tekstene kompromissløse og vokalen inspirerende til det tårevekkende. I utgangspunktet burde undertegnede skrevet en lang artikkel om hvor bra dette albumet er.
Faktisk har dette albumet ligget i spilleren i snart to måneder og ventet på en omtale. Men ordene har blitt for fattige, og det har skjedd noe nytt for hver gang Iteration eller A Speculative Fiction har truffet øregangene.
Så for å gjøre en mulig lang historie kort: Dette albumet anbefales på det aller sterkeste!
