Morph The Cat – Fullfører trilogien
Han har det ikke med å forhaste seg, den godeste Donald Fagen. Steely Dan-sjefen er ikke blant de mest produktive musikerne der ute og har brukt hele 13 år på oppfølgeren til Kamakiriad fra 1993. I likhet med denne, for ikke å glemme debutklassikeren The Nightfly fra 1982, er Fagen atter en gang tro mot sitt musikalske uttrykk og serverer en samlig låter som står som hånd i hanske til hans tidligere. Sånn sett kan Morph The Cat godt karakteriseres og betraktes som tredje del av en musikalsk trilogi.
Morph The Cat føyer seg altså pent inn i rekken og stiller seg pent inn i skyggen av debuten og oppfølgeren. Produksjonen er som alltid fra Donald Fagens side utsøkt, konstruert i hans sedvanlige jazzpop-format med hans tydelige Steely Dan-signatur godt kulturelt forankret på den amerikanske vestkysten. Sånn sett er det ikke spesielt mye nytt å spore i Fagens musikalske uttrykksform. Men akkurat det gjør heller ingen verdens ting så lenge han leverer varene. Igjen!
Et stikkord for hva Donald Fagen ønsker å formidle denne gang er døden. Et annet er mørke tanker. Det er ikke lett å umiddelbart koble musikken til såpass dystre tema, men ved å gi albumet et par runder i spilleren kommer det budskapet som ligger begravd i musikken gradvis til overflaten og trekker lytteren med seg inn i Fagens underlige univers.
Akkurat dette bidrar også etter hvert til at Morph The Cat skiller seg både fra The Nightfly og Kamakiriad, selv om slektskapet platene imellom til tider er svært tydelig.
Fans av Steely Dan, og da spesielt Donald Fagen som soloartist, vil utvilsomt sluke dette verket med hud og hår. Det er fordi Morph The Cat er et helstøpt kvalitetsprodukt som på ingen måte er noe vanskeligere å anbefale enn tidligere utgivelser fra denne kanten.
