Transparent Things – Funky og flott
Fujiya & Miyagi er trio fra Brighton i England. De møttes som følge av at de tre medlemmene, Steve Lewis, David Best og Matt Hainsby, delte interessen for blant annet tidlig 1990-talls elektronika og tysk krautrock fra 1970-tallet. Transparent Things, som er gruppens debutalbum, kom egentlig ut i fjor, men har nå fått distribusjon for det norske markedet gjennom Grönland Recordings/Tuba.
Så snart åpningssporet Ankle Injuries har kommet i gang, skjønner man at det ikke er tullball at de tre medlemmene har hørt en del på tyske krautrockpionerer som Can, Neu og Faust. For det ligger ganske enkelt et ikke ubetydelig lag av den slags godsaker over materialet på Transparent Things. Og som så veldig mange andre band som har latt seg påvirke av slikt, blir musikken svært tiltalende.
Er du derfor en av dem som har merket at kroppen jazzer seg litt ekstra opp når band som !!!, LCD Soundsystem eller The Rapture entrer iPoden? Eller synes du at Ratatat har kule beats, men at et blir noe daft over en langspiller og skulle gjerne sett litt vokal her og der? Da er det bare å ta første og beste trikk til den lokale platepusheren og hente inn Transparent Things.
For Fujiya & Miyagi er som en mellomting av alle disse bandene. Et discokrautrockband som legger seg lekende lette ved siden av de andre prosjektene du liker veldig godt, ganske enkelt fordi det har alle kjennemerkene et nytt yndlingsband kjennes på. Det viktigste kjennermerket er selvsagt de uimotståelige låtene. In One Ear & Out The Other, Collarbone, nevnte Ankle Injuries og Sucker Punch er i så måte å regne som høydepunktene på albumet.
Det eneste aberet med Transparent Things er sistelåta, Cylinders. På en plate der full fres og hodeløs traktering av bassgitaren har vært mantraet, blir dette kuttet noe snodig. Kompen kan minne om en vuggesang, og det er på ingen måte en verdig avslutning på et album som før dette har vært aldeles glimrende, ja nesten klassisk.
Plukk derfor med deg Transparent Things for å kunne storkose deg med det åtte første låtene, og be så cd-spilleren kaste seg rundt og starte skiva på nytt når Cylinders er neste låt. Albumet som helhet for likevel en kjempestor ”Sjekk ut!”-sticker fra undertegnede.
