The Ecstacy Of Waiting – Veldig mye av det gode

The Ecstacy Of Waiting – Veldig mye av det gode

Ha i en liten bit av alle elektroniske sjangere siden åttitallet, rør godt om, smakssett med poprefrenger og spennende vokaler. Server med moderne og tidsriktig tilbehør. Dette er oppskriften som tigger bak Cerratos siste utgivelse The Ecstasy Of Waiting – slik det også var på bandets debutalbum Me And You fra 2003.

The Ecstasy Of Waiting inneholder stemningsfull elektronisk synthpop, med vokaler som gir låtene den nødvendige ekstra dimensjonen.

Atmosfæren i Cerratos musikk er mangefasettert, men som et grunntrekk har man en noe melankolsk tekst og vokal, akkompagnert av morsom, leken og positiv musikk. Melankolsk nok til å passe i den mørke årstiden og positiv nok til å lyse opp høstkvelden.

Drama Queen er en gladlåt som fikk velfortjent spilletid etter at den kom som singel for et drøyt år siden. Det er en låt som sender tankene mot underholdningsband som Melody Club – med synthesizer, de to spennende vokalene og et catchy refreng som hovedingredienser. Påfølgende låt d. 21/4 beveger seg på motsatt side av bandets stemningsskala og har en dyster aura av orgel og Maria Cerratos klagesang – like dvelende og tregt som Spain, men i en elektronisk innpakning.

Det kan innvendes at dette verken er nyskapende eller på noen måte banebrytende, vi har hørt alt før – men selvsagt ikke helt på dette viset. Slike innvendinger glemmes derimot fort, ettersom de positive pop- vibrasjonene fra Cerrato treffer undertegnede midt i hjertet med flere av sine låter. Dette er nøyaktig hva jeg trenger idet høsten setter inn og The Ecstasy Of Waiting kommer til å få mange runder i min spiller mens 2007 går mot en avslutning.

De to søsknene Maria og Luis Cerrato fra Kongsvinger, som sammen utgjør bandet Cerrato, har i presseskrivet sitt ramset opp en rekke sanger som har inspirert dem frem mot The Ecstasy Of Waiting. For at leseren skal få et ytterligere bilde av musikken de to presentere på dette albumet kommer her er et utvalg av disse inspirasjonskildene: Feel Like Going Home (Walkabouts), Sweet Dreams (Are Made of This) (Eurythmics), Refugees (Van Der Graaf Generator), Big In Japan (Alphaville) og You Make Me Like Charity (The Knife).

Erik Sætrang Amundsen

Har skrevet for Panorama siden starten av 2000-tallet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.