Destination Anywhere – Ikke bare som det var…
Det åpner riktig så flott på Jon Bon Jovis andre soloalbum, Destination Anywhere, med Queen Of New Orleans. Opplevelsen av at dette ikke har noe som helst med Bon Jovi å gjøre, avtar dessverre allerede på neste spor, hvor mannen og hans typiske "jeg" er som forventet.
Singelen Midnight In Chelsea fører oss videre inn i Jons etterhvert så forutsigbare musikalske verden, med sha-la-la-refreng og det hele! Men, sannheten må frem, og det er tydelig at Jon har fått hjelp og innflytelse av Dave Stewart som både har skrevet deler av materialet her sammen med Jon, samt at han har medvirket på flere spor. Disse låtene er stort sett over snittet av hva denne mannen (med eller uten hans daglige band) har levert tidligere, om det skulle være noe trøst! Et par av dem er tilogmed av virkelig bra standard, som åpningskuttet Queen Of New Orleans, It’s Just Me, Little City og Cold Hard Heart.
Mannen fra New Jersey har vært i London for å finne inspirasjon til albumet, noe som er tydelig og til tider svært kledelig. Selv om Jons stemme sannsynligvis aldri vil bli kvitt med puddel-stemplet fra 80-tallet, er han i det minste på vei bort fra den særamerikanske standaren som er vanlig for denne type artister. Jeg gremmes nesten over å måtte innrømme det, men Destination Anywhere er tidvis en plate det går an å tilbringe sommeren sammen med…!
