‘hours…’ – David Bowie mot gamle høyder
David Bowie er vel en artist som ikke trenger noe større presentasjon. De fleste som kan klikke seg frem til musikksider på nettet vet også utmerket godt hvem Bowie er. Men hva han per dags dato kunstnerisk og musikalsk står for er ikke nødvendigvis like klart.
De siste ti årene har sett en rekke utgivelser signert David Bowie; alt fra rene technoalbum, kompromissløs rock med gruppa Tin Machine, til mer futuristisk støy med sin karikatur Nathan Adler. I tillegg har han vært meget eksponert som bildende kunstner og tapetmaler(!). Men med sitt nye album ‘…hours’ er det derimot mange som vil nikke gjenkjennende på hodet. Skjønt, noe nytt Ziggy Stardust-album er det ikke.
Bowie har definitivt funnet tilbake til formelen han har brukt på 70-tallet. Her er vakre melodier nærmest symfonisk oppbygde harmonier, og hvor Bowies karakteristiske stemme er selve bærebjelken i melodiene. En stemme som fortsatt holder mål i massevis, selv om det kan virke som om han har lagt seg et toneleie mørkere enn tidligere.
Referansene til Bowies verker fra 70-tallet er slående. Særlig er andresporet den aldeles nydelige Something In The Air et klassisk eksempel. Også If I’m Dreaming My Life hensetter tankene tilbake i tiden, godt hjulpet av tonene fra et gammelt klangfullt elektrisk piano. Det mest utpregede eksempelet er imidlertid låta Seven.
Her er Bowie inne i et av sine mer sakrale hjørner, akkompagnert av akustisk gitar og strykere i bakgrunnen. Denne låta var jeg helt sikker på at jeg hadde hørt med Bowie tidligere. Jeg måtte derfor sjekke platesamlinga om jeg fant den, noe jeg ikke gjorde. Tror det må ha vært Lady Stardust fra Ziggy Stardust-plata jeg jeg fikk assosiasjoner til. I seg selv et kvalitetsstempel.
På sistesporet Deramers viser Bowie en mer eksperimentell side med en god blanding av elektroniske effekter og konvensjonelle instrumenter. Refrenget er ganske enkelt akkompagnert av tre gitariff. Genialt!
Et annet forhold de fleste har fått med seg den senere tid er Bowies facinasjon for cyberspace og internett. Mannen har for eksempel fått sin egen hjemmeside som er en av verdens mest besøkte, www.davidbowie.com. På denne har han bl.a. foretatt en innskrivingskonkurranse.
Den beste teksten skulle få den ære å tonesettes og komme på den siste platen. En mann ved navn Alex Grant gikk av med seieren og resultatet ble låta What’s Really Happening? Og dette er faktisk en av de desidert sterkeste låtene på plata. Litt ulik de andre med røffere gitarer og stemmen til Bowie samplet gjennom et slags «drømmefilter» slik at det hele får en smule psykedelisk preg.
Meget bra!
