The Dust Bowl Symphony – Glimrende for stormfulle høstkvelder
Nanci Griffith slo igjennom i Norge med Other Voices | Other Rooms i 1992. Platen var en hyllest til den rike amerikanske singer-songwriter tradisjonen, og inneholdt låter av Townes VanZandt, John Prine og Bob Dylan. Hun har på egne ben bevist at hun er kapabel til å skrive låter på samme nivå som de allerede nevnte mestrene, og har tidligere gitt ut en rekke glimrende album som klart beviser hennes låtskrivertalent. I tillegg innehar hun en stemme som til og med kan få en gråstein til å gråte.
The Dust Bowl Symphony er et tilbakeblikk på sangerinnens lange og til tider suksessfulle karriere. Albumet er spilt inn ved hjelp av London Symphony Orchestra og hennes faste band The Blue Moon Orchestra, og byr på gåsehudversjoner av Trouble In The Fields, Late Night Grande Hotel og ikke minst Love At The Five And Dime, her i en duett med Hootie & The Blowfish-vokalisten Darius Rucker.
Det hele er vakkert fremført av Nanci Griffiths klokkeklare nydelige stemme, et knippe dyktige musikere og et symfoniorkester som setter en ekstra spiss på låtene.
Som en innvending kunne arrangementene vært en anelse mer dramatiske. For til tider blir de litt for stillestående. Spesielt gjelder det låtene fra hennes to siste studioalbum, Flyer (94) og Blue Roses From The Moon (96). Låtene Not My Way Home, Waiting For Love og Always Will klarer ikke helt å opprettholde undertegnedes interesse.
Likefullt er dette blitt en plate som passer perfekt til høstlige hjemmekvelder foran peisen.
