Solid Ether – Solid oppfølger
Solid Ether er på mange måter videreføringen av det Molvær påbegynte med Khmer. Grensene mellom jazz og rock-undergrener som drum’n’bass, ambient og jungle, ble med trompeistens forrige album sakte visket ut.
Den moderne elektroniske jazzen har i løpet av de siste fire-fem årene vært i sterk utvikling. Ingen lover synes lengre å sette grenser hva som er mulig å kombinere, en utvikling blant andre Nils Petter Molvær og andre norske musikere har stått i spissen for. Fenomenet er likevel ikke helt nytt da jazzen, særlig fra skikkelser som Miles Davis, har snudd opp-ned på tradisjonell jazztankegang for flere tiår siden.
Molvær synes likefullt å være et av de viktigste kortene for hvilken videre retning moderne jazz ser ut til å ta. I kjølvannet av Khmer har flere internasjonale aktører innen sjangeren tydelig vist hvor de har hentet sin inspirasjon, og peker like gjerne tilbake på Molvær som på Davis.
Med et knippe høyt aktede gjestemusikere som Eivind Aarseth, Per Lindvall, DJ Strangefruit og Sidsel Endresen på laget, greier Molvær å sette sammen en konstruksjon som fungerer over flere plan. Solid Ether har dermed blitt et særdeles sterkt album som også vil kunne nå ut til lyttere som til daglig befinner seg milevis fra hverandre.
Alt fra ekstreme trash-punkere til intellektuelle jazztolkere vil kunne finne elementer ved Molværs musikk som treffer dem langt inn i sjelen. Her ligger også mye av den grunnleggende styrken i albumet. Det er vakkert, det er sårt, det er rått og det er atmosfærisk. Alt gjelder på en og samme gang samtidig som det også er gjeldende når man skiller sporene og uttrykkene fra hverandre.
Solid Ether tar lytteren med til neste nivå i Nils Petter Molværs forunderlige verden. Resultatet vi nå står overfor låter likevel omtrent som forventet, og vil neppe overraske en lytter som allerede er kjent med Khmer. Det er likevel en lettelse å bevitne at Molvær makter nettopp det, for Solid Ether føles som et naturlig og riktig skritt fremover i forhold til forgjengeren.
