A Whole Lot Of Nothing – Med kruttet i behold
Clawfinger var blant grunnleggerne av dagens rap/metal-trend. Albumet Deaf, Dumb, Blind fra 1993, inneholdt Nigger og The Truth som begge ble megahiter og sendte det norsk-svenske bandet rett til himmels. Det ironiske nå, åtte år og tre album senere, er at bandet har sett seg nødt til å hoppe på elektrobølgen for å henge med i utviklingen innen hardrocken.
Med hjelp av produsent Jacob Hellner, mannen med blant annet alle Rammstein-platene på samvittigheten, er Clawfinger tilbake med et relativt oppegående rockalbum.
Jeg har en følelse av at en del musikkjournalister vil komme med vittigheter knyttet til tittelen på dette albumet. For vi snakker ikke om et mesterverk her. Men skrur man volumknappen opp til varsellampen lyser, og gidder å høre igjennom platen noen ganger holder dette absolutt mål. Låter som Out To Get Me, Nothing Going On og Confrontation er rett-i-trynet-metall som utvilsomt vil gjøre Clawfinger-tilhengere fornøyde. Vokalist Zak har kuttet drastisk ned på rappingen, og viser her at han også har en sangstemme som duger.
Men alt er ikke like imponerende. For det kjipe med en del av låtene som serveres, er at refrengene blir for like etter vel halvspilt plate. Hadde derfor lyst til å gi A Whole Lot Of Nothing en svakere karakter, men i mangel av tre-og-en-halv stjerne, kommer tvilen tiltalte til gode. En helt grei utgivelse, dog ingen revolusjon.
