Forty Licks – Valuta for pengene
Med dobbeltplaten Forty Licks har Rolling Stones for første gang samlet alle sine største hits på en plate. Vi får 36 gamle låter fra 1964 til 1997, samt fire nye spor. Med et band som Stones sier det seg selv at det er mange fans som vil savne noen av sine favoritter. Her er det blant annet ikke ryddet plass til en låt som Little Red Rooster.
Samlingen er delvis satt sammen kronologisk ved at disk nummer én inneholder låter fra 1964- til ’71 mens den andre går derfra og frem til i dag. Rekkefølgen på hver av platene virker tilsynelatende noe tilfeldig sammensatt. Enkelte steder virker den også upassende, ikke minst på den andre platen der hvor det er presset inn fire nye låter – midt mellom kjente og kjære klassikere.
Den første av de nye låtene er Don’t Stop, hvor Stones er lett gjenkjennelige. Det driver bra av både Keith Richards gitar og Mick Jaggers vokal. Denne blir også gitt ut som singel. Den andre av nyskapningene som det rocker litt av er Stealing My Heart. Her lover det bra i starten, men det ender opp som en middelmådig Stones-låt.
På Keys To Your Love går det roligere for seg, men med Jaggers tungegymnastikk og et kor i bakgrunnen låter den bra. Albumet avsluttes av den enda roligere Losing My Touch med Richards på vokal(!), hvilket er synd. Hvis det var en plan bak å runde av hitparaden stille og rolig, burde man i stedet haller ha valgt ut en klassiker som Angie. Losing My Touch kunne muligens fått plass som platefyll på et vanlig album, men ikke på en samleplate.
Men den tamme avslutningen makter likevel ikke å svekke helhetsinntrykket av denne samleplaten. Her får man virkleig valuta for pengene. En sikker julegave til folk som liker rock.
