Finisterre – En vellykket blanding
Det er gått elleve år siden låtskriverne Bob Stanley og Pete Wiggs ga ut sitt første album sammen med den karismatiske vokalisten Sarah Cracknell. Med Finisterre har britene kommet med sitt sjette album. De begynner å bli relativt godt kjent i Norge, noe konserten deres på Øyafestivalen i sommer er et bevis på.
På Saint Etiennes tidligere plater har musikken blitt karakterisert som indie-house, varm, lekende pop, knallfet disco og sofistikert, eksperimentell og elektronisk. De har med andre ord beveget seg innenfor ulike sjangre, og Finisterre er intet unntak fra regelen.
Førstelåta på plata, Action, er en fin og fengende liten sak der de blander klubb, elektronika og pop, og den sofistikerte stemmen til Cracknell på toppen av det hele gjør sitt til at det har blitt en naturlig singelutgivelse. På Soft Like Me har de fått med seg en kvinnelig rapper, og sammen med de hip hop-inspirerte rytmene klarer de fortsatt å holde på den perfekte poplåta som karakteriserer Saint Etienne.
Language Lab, Summerisle og Stop And Think It Over er alle låter som er Saint Etienne på sitt beste når det gjelder å lage rene, rolige poplåter som får deg til å drømme deg langt bort til et sted du ikke helt vet hvor, men som du bare vet er et bra å være. Sildrende regn, fiolin, akustisk gitar, fløyte, piano og Cracknells sensuelle, sofistikerte stemme… ja takk!
Med Amateur får vi mørk house, og B92 er en funky poplåt som faktisk gir meg litt assosiasjoner til åttitallet.
Shower Scene er en fantastisk danselåt som er nødt til å bli en slager på diverse utesteder. Og til og med jeg, som heller tyr til rockpuber enn til dansegulv, må innrømme at det rykker aldri så lite i rockfoten når jeg hører denne låta.
Med Finisterre er Saint Etienne fortsatt inspirert av den engelske sekstitalls popen og nåtidens elektronika. Det at de har innslag av house-, hip hop- og technorytmer gjør det bare enda mer spennende, og jeg tror britene kan eksperimentere med det meste uten at de ødelegger lydbildet av den grunn. Med den nydelige stemmen til Sarah Cracknell skal det nemlig veldig mye til for å ødelegge noe som helst.
