Dødtid – Sitter som et skudd
Hørt om Pistolero fra Trondheim? Ikke? Vi skal være så freidige å påstå at det kan de fleste ha gjort om ikke altfor lenge. Trioen leverer noe av den tøffeste rocken på norsk siden tidlig nittitall. På sitt beste er Dødtid enestående bra, men mister trøkket blant annet på grunn av et uforståelig instrumentalspor.
Man skjønner fort at dette er et band å regne med. Man blir ganske enkelt blåst inn i veggen av åpningslåta John Coltrane & Et Tusenbein som kommer med de feiteste gitarriffene nordafor Thulsa Doom. En aldeles glimrende rocklåt som har gitarseigheten til de beste i stonerrocken og en råhet som er genuint barsk og med en snedig liten tekst. Det er faktisk ganske så fint å høre skikkelig rock sunget på nordnorsk (vokalisten er da tydeligvis ikke trønder), for tekstene til Pistolero fungerer bra med Frode Stensengs hese stemme.
Videre er Svarte Håll faktisk nesten like imponerende rå og rett-i-trynet som den første låta, men er ikke fullt så umiddelbar. Så følger et totalt unødvendig spor kalt 8 Ohm. Her får vi et og et halvt minutt med grenseløst irriterende lyder som gir en lyst til å ta ut CD-plata og skjære ut hele faensmakta. Noe som selvfølgelig ikke er mulig.
Derfor er det en lettelse å få låtene Himmeltyv og Stillstand som går tilbake til det Pistolero man allerede har lært seg å like. Til slutt følger den akustiske Hodekulls som ikke vekker de helt store ovasjonene, men som nok er plassert her for å vise variasjonen i bandets uttrykk.
Men Pistolero har først og fremst utviklet seg til å bli et deilig rått rockband. Kjernen i musikken er først og fremst gitarer som har så fete riff at luftgitaren raskt tas fram fra skapet. Dette er kanskje et av de tøffeste norskspråklige rockband vi vil bli presentert for på lang, lang tid.
Igjen lages det rock på norsk som holder høy kvalitet, og Pistoleros tunge variant står ikke mye tilbake for Johndoes punkete rock. Til tross for et aldeles tåpelig spor og en litt tam akustisk låt, får likevel Dødtid en varm anbefaling og en god karakter fra undertegnede.
Pistolero kan, sammen med The Lionheart Brothers, være den neste virkelig store musikalske eksportartikkelen fra Trondheim.
