Go Away – Prepubertal og flau poppunk

Domi er poppunk for de små, lette lette melodier, «småfrekke» overganger og taktskifter. Forsøk på sologitar, samt en pysete vokal av typen Blink-182 som gir drahjelp i refrengene uten at det hjelper noe videre. Resultatet er kvisete musikk for ukritiske ører. Tydelig at denne gjengen ønsker å treffe målgruppen midt i hjertet. Noe som nesten er kynisk da to av gutta i bandet har tyngre saker på preferanselisten og derfor kanske burde finne bedre ting å gjøre.

Go Away består av tre låter helt uten noe særlig å tilby. De er riktignok fengende, men på den ondskapsfulle og lite tiltalende måten. Dette er videre så radiovennlig som det er mulig å få det, mens det i tillegg er grusomt spinkelt produsert. Det eneste interessante her, med et viss kvalitetsstempel, er en trommis som virker å ha fullstendig kontroll. Kunne vært spennende å høre vedkommende i et band med mer kvalitet og dybde. I Domis lydbilde og melodioppbygning blir det bare flaut med sådan trommestikkekontroll. Fullstendig malplassert faktisk.

Oppsummert er Domi frustrerende barnslige, og både melodi og tekster er fullstendig prepubertale i sin framtoning. Hadde dette kommet fra fire 16-åringer kunne det kanskje ha vært tilgitt. Men når alle fire har passert tyve -og det med god margin – da er det ikke annet å gjøre enn å håpe at dette er et tulleband. Utrente fjortisører vil sannsynligvis likevel elske dette. Dessverre.