Powerballin’ – En overdose bling-bling
Chingy beit godt i fra seg på salgslistene med singelen Right Thurr og senere debutplate Jackpot. Også her til lands fikk han rime sine runder på landets radiostasjoner så vel som over blendahvite diskotekers overdimensjonerte lydanlegg.
La oss få det etablert med en gang: Powerballin’ er ikke en veldig god plate. Chingy er nær ved å sette verdensrekord i fjollete nødrim, de mest profilerte gjesteartistene virker uopplagte, og The Trak Starz og The Beatstaz, som tar seg av brorparten av produksjonen, kommer aldri frem til noe virkelig bra. Selv om en og annen låt kan komme til å gjøre det skarpt på en nærradio blir denne party-utgaven av sørstatsrapen i beste fall en smule uforløst.
Hovedproblemet ligger i at stemmen til Chingy er og blir latterlig monoton. Selv om den er småkul i tilmålte doser, er det umulig å styre unna at den går på nervene løs nesten med en gang. Noe som betyr at lytteren sitter og ergrer seg over at Chingy rett og slett ikke innehar nok talent til å holde det gående spilletiden ut. Og hva er egentlig dealen med Janet Jackson sitt bidrag på denne platen? Hva er det hun bidrar med som er av interesse? Såpass godt skjult er det faktisk at det må et meget trent øre til for å få noe som helst ut av «samarbeidet».
Oppsummert er Powerballin’ akkurat så svulstig at vi blir både stappmette og langvarig forsynt av Chingys «bling-bling-til-folket»-manifest. Og er du blant de som i det hele tatt orker å høre hele platen gjennom vil det sannsynligvis ta lang tid før du i det hele tatt orker å høre den igjen. Og da er det nok strengt tatt en bedre idé å søke andre steder for å pleie rapmusikkalibiet ditt.
