No Rest For Ghosts – Rastløs indie
Med albumet No Rest For Ghosts viser Minus Story at deres skjøre musikalske byggverk klarer å stå på egne ben, men det mangler ennå noe før det står høyreist og helt stødig.
Tidligere i år slapp Minus Story Ep-en Heaven And Hell der de kun tidvis lyktes med sin musikalske kombinasjon av neo-psykedelia, indierock og tilbakelent melankoli. På No Rest For Ghosts tar de et skritt i riktig retning, men også denne gangen faller en for stor del av låtene gjennom som mindre interessante, noe som forsterkes av den store graden gjentakelser og likheter på de forskjellige sporene.
Blant låtene som peker seg mest frem i positiv retning er åpningen I Was Hit, en seks minutter lang klagesang om å klamre seg til håpet når man ligger nede. Little Wet Head, der Jordan Geigers såre vokal kommer til sin fulle rett, og platens aller fineste spor There Is A Light står også frem som vellykkede. Her virker Minus Storys melankolske univers troverdig og ekte. Da er det riktig behagelig å være lytter.
Gjennom andre deler av No Rest For Ghosts lykkes de dessverre ikke like bra. De lykkes derimot med å spre et budskap om rastløshet og uro gjennom hele albumet, og det virker å være et av målene deres.
