Uncovered – Sterk stemme, svakt album
Amerikanske LaGaylia Frazier har bodd de siste fem årene i Sverige, og er der best kjent som showartist og for fremføringer av coverlåter – hele veien hyllet for en begavet stemmeprakt. På Uncovered har hun selv komponert låtene sammen med venner, som blant andre Karin Park, men det er ikke til å komme unna at stemmen hennes langt overgår låtene når det gjelder å være spennende.
Uncovered inneholder i all hovedsak velpolerte soul- og poplåter, med innslag av syttitallsdisco, og det hele er produsert slik at det passer perfekt inn på P4s spillelister. LaGaylia kombinerer amerikansk soul med svensk mainstreampop – og resultatet er tidvis skremmende kjedelig.
LaGaylias fortid fra Grand Prix hører man godt på spor som Over And Over Again – ikke bare høres låta ut som et svensk konkurransebidrag, men LaGaylia sliter altså med meloditevlingens paradoks: tynne melodier kompenseres med andre midler. Når dette midlet i LaGaylias tilfelle er stemmen, kan det alltids være anledninger der en av hennes låter kan passe inn, men å spille hele dette albumet blir i overkant ensartet og for lite spennende.
Det første som slår deg når du setter på Uncovered er: ”Kult! Bra stemme”. Det du tenker før du tar den ut av spilleren er: ”Shit! Tamme saker”.
Det er såpass lite særpreg og stemning i musikken at man får mistanke om hastverk og autopilot fra låtskriverpulten til produsentbordet.
Når hun minner om Tina Turner er det grunn til å smile lett, når hun minner om Whitney Houston er det grunn til fortvilelse. Undertegnede kommer ikke til å høre mye på Uncovered, men neste gang jeg kommer over LaGaylia vil jeg krysse fingrene, og gi henne en ny sjanse – med håp om noe mindre mainstream og om låter som utfordrer hennes stemme.
