Scroll To Top

Plater

Counterstellar EP – Oslorockere med noe på gang

Oslobandet kite. er ute med sin andre selvslupne EP, hvor jeg sterkt vil anbefale at en eller annen pamp med litt makt i platebransjen burde ta disse gutta nærmere i øyesyn. Og det litt kvikt!

Break The Cycle – Stainds råtne verden

Det er fort gjort å få overdose av nu-metal i disse dager. Markedet har eksplodert fullstendig, og mye av det som lages er komplett uinteressant. ...

Face Up – Soulløs soul

Face Up er nok et eksempel på Lisa Stansfields sikre grep om sin voksne, hvite og svært engelske soul. Det behøver ikke å bety at det er spesielt oppløftende å høre på. ...

The Dream That Stuff Was Made Of – Psykedelisk popdrøm

Det kan være lett å la seg lure av Starlight Mints fra Oklahoma, USA. De er nemlig ikke så rare som de gir seg ut for å være. Men for all del; selv om den småpsykedeliske ...

Love Is Here – En fin plate, men intet nytt

Starsailor leverer med Love Is Here et verk som pakker sammen flere års vestlig popkunst på en og samme plate. I løpet av de minuttene den ruller og går på stereoanlegget klarer musikken på platen å ...

…All This Time – Et stikk for fred

Denne platen ble spilt inn 11.september og skulle egentlig kringkastes på internett. Men planene ble skrinlagt og i stedet ble bare settets første låt Fragile sendt, og denne ble dedikert til de omkomne og deres pårørende ...

Old Time Rock And Roll – Årets verste?

Status Quo. Bandet som allerede i navnet har beskrevet sin musikalske utvikling. Bandet som har flest hitsingler i England (54!). Bandet som har vært flest ganger på Top of the Pops (117!!). Bandet som har solgt ...

V.O.S.P – Ikke bredbent nok

Noen artister lever fremdeles på 70- og 80-tallet. Trønderen Casino Steel, eller Steinar Groven som han egentlig heter, er en av dem. Casino Steel gir ut plater med bredbent rock som om 90-tallet aldri skjedde.

Unseen – Amerikansk tyskermetal

Amerikanske Steel Prophet har holdt det gående siden åttitallet. De har nok likevel aldri klart å bli så store som mange kanskje hadde forestilt seg. Flere fikk ørene opp for dette bandet da de i 1998 ...

Let It Come Down – Storslått og monumentalt

Fire år etter klassikeren Ladies And Gentlemen We Are Floating In Space er Jason Pierce tilbake med et enda mer pretensiøst og monumentalt verk. Kombinasjonen band og fullt orkester, samt gospelkor, er forsåvidt intet nytt i ...

Juha Mieto – Maskulin punk’n’roll

Med et navn som Null$katte$nylterne, skjønner man at punk'n'roll-bandet har en dose humor i lomma. Ikke det at jeg mistenker D.D.E.s bysbarn for å være ironiske i forhold til tittelen på sin første CD-utgivelse, men det ...

Little Sparrow – Behersker bluegrass-formatet til fingerspissene

Dolly Parton som siden sekstitallet har gitt ut plater med en miks av country og mer rendyrket pop, har sjelden imponert undertegnede. ...

Popium – Ordinær supergruppe

Det er lett å få høye forventninger når folk fra bergensbandene Barbie Bones, Pogo Pops og Chocolate Overdose lager musikk sammen. Og kanskje desto lettere å bli skuffet. ...

Iommi – Tungt og kjedelig

Iommi er Tony Iommi, gitarist i legendariske Black Sabbath. Nå prøver han seg som soloartist, med drahjelp av imponerende mange prominente gjester. Resultatet er brukbart, men særlig interessant kan det neppe hevdes å være.

Solo – Svulstig og pompøst fra graven

Som medlem av Queen skrev Freddie Mercury noen av de viktigste sangene i sin samtid. Solokarrieren gikk det verre med. ...

About You – Køntri-kliss

Kjedelig og pregløs liksom-country fra tre brødre som kommer med debutalbum i februar. Crowtown er de tre brødrene Hjemmens forsøk på å bli popstjerner. ...

Henryk Górecki: Symphony No. 3 – Nei, mor, gråt ikke…

Det begynner stille, bare noen svake toner i bassen, mest skurring. Sakte, veldig sakte, trer spiraler av melodier frem. Det stiger og stiger. Parallelle løp av toner gjør at man aldri helt fanger melodien.

Genetic World – Stereotypenes lapskausfelle

Den gang Portishead og deres venner fra Bristol tok verden med storm på midten av nittitallet med sin kjølige trip hop og distansert jazzvokal, var det på grunn av at det var noe nytt.

Stankonia – Stanky funk

Siden deres debut album, Southernplaylistikcaddilacmusik, har Outkast vist at de kan lage kvalitets-album. Bestående av Big Boi og Andre 3000, leverer de sitt fjerde album Stankonia. ...

Schlägers – Klassisk norsk rock på sitt beste

Litt mot bandmedlemmenes egne ønsker, men likevel på tide, er DumDum Boys endelig ute med sin "best of". På Schlägers serveres en gjennomgang av gruppens historie, jevnt fordelt over høydepunkter som er plukket fra karrieren til ...

Aijuswanaseing – En ny soulprins?

Hip hop har blitt en livsstil verden over som samtidig er en stilart som har et helt eget musikalsk univers som det er mulig å fare omkring i. Som de fleste kreative miljøer har det også ...

Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love – Fascinerende popsanger

Kristiandsandsprosjektet Ring har levert et krevende men sterkt album. Ikke noe for vorspielet, men kanskje en effektiv metode for å jage hjem de siste nachspielgjestene? ...

Dance With Me – Bra singel, skuffende album

Debelah Morgan er en syngedame som skriver sangene sine selv. Dessverre har hun ikke skrevet mange nok gode sanger til å fylle et helt album, men vi slipper i alle fall de mest klissete balladene.

JJ72 – Irsk rocks fremtid?

JJ72 er definitivt en av årets mest interessante debutanter, som litt ufortjent har havnet noe i skyggen av navn som Coldplay, Badly Drawn Boy og Goldfrapp. ...

Live – Nice’n’sleazy does it every time…

Lyden av denne skiva gir meg Storbritannia på et fat. Fabrikkpiper. Arbeiderstrøk. Slitne puber med mørkt øl og et rockband i hjørnet av rommet som dytter ut coverversjoner av Bowie, U2 og Pulp. Jeg ser for ...

Home For Christmas – Fløtepuser til jul?

Julen er høytid for tvilsomme juleplater fra enda tvilsommere artister og band. Boybandet N'Syncs grufulle Home For Christmas er et godt eksempel på hvor jævlig det kan gjøres. ...

Nebraska – Springsteens nakne mesterverk

Historien om Nebraska er historien om en av rockhistoriens mest bemerkelsesverdige plater. Aldri har vel en millionselgende stadionrocker gitt ut et så modig og i utgangspunktet lite salgbart album. ...

This Christmas Time – Hvit som Colgate

Jeg har aldri vært noen særlig tilhenger av juleplater. Som regel er de kun dvaske samlinger med julesanger med liten grad av verken lidenskap eller julefølelse. Selv om det finnes unntak (hør på Lows Christmas) faller ...

Road Rock – Rufsete gitarhelt

Ny liveplate fra evighetsmaskinen Neil Young. Denne blir neppe en klassiker av format som Live Rust eller Weld, men er nok en hyggelig dokumentasjon på at Young fortsatt hører til i rockens elitedivisjon. ...

BS2000 – Smart EP fra Beastie-gutter

BS2000 er en ny gren på Beastie Boys-treet, hvor Adam Horovitz har slått seg sammen med den populære rapgruppens turnétrommis Amery Smith. Og dette er i så måte et nytt prosjekt som lover bra fra den ...

Among The Suns – Latvisk surrepop surrer seg bort

De moralske vinnerne av Eurovision 2000 er supernaive og Woody Allen-nevrotiske på albumet Among The Suns. Dessverre varer de gode låtene i knapt tyve minutter. ...

Musique – En nedtur for norsk hardrock

Det er to ting som må tas i betraktning når man skal anmelde denne platen. For det første må man spørre seg om dette er en positiv utvikling for Stavangerbandet. ...

Zero Zen – En tikkende bombe

Zero Zen er den tredje utgivelsen fra de engelske psych-fuzz rockerne Alchemysts. For å være helt ærlig, har jeg ikke hørt de forrige albumene til denne gruppa, så jeg innehar ikke nok erfaring med bandet til ...

Streetsoul – Sikkert kjøp, men ikke like interessant som før…

En av de reint moderne musikkstilene er hip hop. Dyrket frem fra den amerikanske storbyen kun akkompagnert av stemme og platespillere har den utviklet seg i et utall underretninger. Beastie Boys spiller hardcore med flinkistendenser, Spearhead ...

Stars And Topsoil – A Collection (1982-1990) – Innovative tvillinger

Stars And Topsoil er en samleplate hvor Cocteau Twins har samlet sine beste B-sider og EP-spor fra perioden 1982-90. Gruppen har siden debutplata Garlands i 1982 levert en rekke gode plater gjennom konseptlabelen 4AD, fram til ...

Wish You Were Here (25th anniversary edition) – Et tidløst mesterverk

I 1975 ble Pink Floyds oppfølger til den usannsynlig suksessrike Dark Side Of The Moon fra 1973 gitt ut. Wish You Were Here ble, like usannsynlig, nesten like populær som sin monumentale forgjenger. Men etter The ...

True Stepping – Mye snakk og lite melodi

True Steppers er guru-DJ Andy Lysandrou og Jonny Is nye prosjekt. Noen kjenner kanskje til Lysandrous tidligere gesjefter, for han har bakgrunn som DJ (både i klubb- og radiosammenheng) og han var en av bakmennene i ...

The A List – Tynnere og tynnere

Jeg sitter og prøver å få ned noen positive ord om A1, men sliter. Etter min mening er boybandbølgen de siste årene noe av det mest unødvendige og minst brukbare av all kommersiell musikk som noensinne ...

Valedictory Songs – Reinspikka kunst!

Nick Saloman er tilbake, og denne gangen har han tatt med seg sine gode kamerater og konsertmedspillere Andy Ward på trommer, og Adrian Shaw på bass. Det låter så godt som det er mulig å få ...

Hell`s Kitchen – Mørke beats fra Prodigy-rapper

Den gamle Prodigy-helten Maxim leverer et mørkt og innesluttet album som veksler mellom det geniale og det gjennomsnittlige. ...

Relationship Of Command –

På midten av nittitallet ble det hipt for mengder av "seriøse" musikkjournalister å si at "rocken var død" og at gitaren ikke lenger var et relevant uttrykk for moderne musikk. Man kastet seg ukritisk for føttene ...

The Reunion – Reflekterende hip hop fra Capone-N-Noreaga

Duoen Capone-N-Noreaga, som gav ut War Report i 1997 og fikk hederlige omtaler av kritikerne i diverse musikkmagasin, er nå ute med sitt nye album The Reunion, som i følge dem selv er et album som ...

One Night Only – En kveld er mer enn nok

Elton John skal ha ros for å ha laget et knippe bra popballader (Rocket Man, Don't Let The Sun Go Down On Me, Your Song, med flere). Synd for ham at de fleste av dem ble ...

Emilia – Intetsigende

Svenskenes svar på Britney og Christina prøver å følge opp suksessen fra debutalbumet. Resultatet er noe av det mest pregløse og intetsigende undertegnende har hørt på lang tid. ...

B-Sidor 95-00 – Fin B-sidesamling fra Kent

I omvendt kronologisk rekkefølge serverer Kent sine B-sider fra starten i 1995 og fram til i dag. Svenskene har forlengst forankret seg som et av de aller største band i hjemlandet, og har etterhvert også fått ...

På Nye Eventyr – Lite spennende eventyrblanding fra Rudberg

På Nye Eventyr er et slags comeback for "evigunge" Rune Rudberg. Tolv sanger om det meste innenfor temaet sjekking har han snekret sammen denne gangen. Med seg på "eventyret" har Rudberg plukket Egil Johnsrud på trommer ...

Fake Or Real? – Dunk-dunk disco-pop

Svenske Robot ble populære i hjemlandet med Automatic. Med mere synthesizere og enda flere samplere har Robot levert et nytt album; Fake Or Real? ...

A NRK Documentary – Eksentrisk

Sært artistnavn, kryptisk platetittel, hjemmelaget cover og ganske så utilgjengelig musikk. Det er altså ikke mye som tyder på at denne plata kommer til å bli en hit. Men for de spesielt interesserte skulle jeg tro ...

War On Plastic Plants – Cyberskunkrock i berg- og dalbane-format

Regular Fries er klare med sitt andre soloalbum War On Plastic Plants, knappe året etter debuten Accept The Signal. Ex-Mercury Rev produsent David Fridmann og Steve Dub (The Chemical Brothers) har styrt det meste i produksjonen.

Hei – En liten genistrek

Det er en genial tittel i det minste. Med en bedagelig hilsen åpner Kim Hiorthøy seg for oss fra høyttalerne. Man kan nesten se ham hjemme i leiligheten; kledd i treningsbukse og t-skjorte. Hele plata oser ...