Scroll To Top

Plater

Cry – Til å gråte av

Trenger vi enda en syngedame med et pent utseende og en over gjennomsnittet god stemme med røtter i countrymusikken? Svaret er et klart og rungende nei. Faith Hills nye album Cry er definitivt ikke plata som ...

A New Day At Midnight – Fin, men lite spennende oppfølger

Etter det solide gjennombruddet som kom for to år tilbake er David Gray endelig klar med oppfølgeren til White Ladder, som opprinnelig ble sluppet i 1998. Det betyr at mannen har hatt god tid på seg ...

Cruise’O’Matic – Dragracing for menigmann

Noen sjangre går det nærmest inflasjon i. Det ene bandet etter det andre formelig tyter frem fra kjeller og loft . Alle med en visjon og et lass av spilleglede. I det siste har den skitne ...

Lux Aeterna – Kirkemusikk fra fjellene

Dette er en plate bestående av toner som er i tråd med naturens katedraler. Allerede på omslaget på Lux Aeterna aner vi de furbitte fjelltoppene og det uslepne i den norske fjellheimen. Når så Terje Rypdal ...

Red Letter Days – Solid fra Dylan jr. & co

Selv etter flere suksessfulle plateutgivelser er Jakob Dylan nødt til å tåle sammenligningen med sin mer berømte far. Ikke fordi han ikke er i stand til å stå på egne ben, men rett og slett fordi ...

Ten Songs And Hey Hey – God høstmusikk

Høsten er definitivt kommet. Det er det bare å lytte til Jim Stärks debutplate Ten Songs And Hey Hey for å fastslå. ...

I To Sky – En god oppfølger

Med I To Sky har den irske trioen JJ72 kommet med sitt andre album. Selv om assosiasjonene til Muse, The Smashing Pumpkins og Placebo er klare, så er det ikke snakk om noe plagiat á la ...

The Tortoise & The Hare – Ikke bare et funky navn

Jazzyfatnastees er en kvinnelig duo basert i Philadelphia, og startet sin karriere med å spille sammen med The Roots. Nå gir de ut et soulalbum med innslag av r'n'b og jazza rytmer. ...

Det Är Så Jag Säger Det – Kanonoppfølger fra Håkan

For to år siden kom Håkan Hellström seilende inn fra sidelinjen, og feide galant alle andre til side og ble umiddelbart folkets favoritt, både hjemme i Sverige som her i landet. Tiden som har gått siden ...

When Do We Start Fighting… – Pop med kanter

Seafood har vært borte fra scenen siden de leverte sitt forrige album. Siden den gang har ting skutt fart i rocken; nye helter har inntatt tronen og den trendy, britiske rockscenen har fått sansen for melankolien ...

Duets – Buena Vista-magien mangler

Hyggelig er det utvilsomt, og slett ingen dårlig plate. Men dessverre mangler magien fra Buena Vista Social Club på Compay Segundos Duets. ...

Ride Paranoia – Hardt, men melodiøst

Hardt, kjapt og til poenget! Slik skal det være i hardcoresjangeren, som nylig har brutt ut av undergrunnen. På Ride Paranoia holder JR Ewing seg til formelen, men setter den gode, gamle melodien i sentrum. Gutta ...

Power In Numbers – Dørgende kjedelig fra Jurassic 5

Jurassic 5 kom som et friskt pust i 1999 med en flott EP med låter som Jayou og Concrete Schoolyard. De fikk fort en kultstatus og ble sett på som en av de mest lovende hip ...

Joey Tempest – Overraskende comeback fra ex-puddel

Det begynner å bli noen år siden de svenske puddelrockernes landeplage The Final Countdown herjet hitlistene, og det er blant annet derfor undertegnede med stor skepsis tar for seg Europe-frontmann Joey Tempests nye soloalbum. Men heldigvis; ...

In Demand – Fin Flaata

Landets beste mannlige vokalist er ute på egenhånd. Det skal innrømmes at undertegnede ved første gjennomspilling av In Demand var litt skeptisk. Men etter noen runder i spilleren er jeg overbevist. Paal Flaata - mannen som ...

If I Told You, Yo Were Beautiful – Årets høstplate

Mindre enn et år etter den overbevisende debutplaten Walking Home From Nicole's er Pål Angelskår & co tilbake med oppfølgeren. Mer organisk og nærværende enn på forgjengeren, men med minst like gode sanger har Minor Majority ...

A New Morning – Suedes svakeste

Du skal ha vært rimelig godt isolert denne høsten hvis du ikke har fått med deg at Suede er ute med nytt album. Det har knapt vært et radio- eller TV-program, eller en kafe eller platebutikk ...

UnderDose – Uspennende fjortismetall

Engelske InMe er nok et band som får enkelte anmeldere på andre siden av Nordsjøen til å knele i begeistring. Hvis en miks av grunge, nu-metal, punk og emo frister, så vær så god. Men spennende ...

Pride Is Our Crime – Hårete punk og gule spyttklyser

Om det skulle være noen tvil i folket, så lever punken i beste velgående. Faktisk finnes det folk som spiller punk som er ordentlige sinte! Det gjelder spesielt gærningene i stavangerbandet Haggis. ...

Up The Bracket – Britenes tur?

Er rocken død? Har moteshowet The Strokes og The White Stripes startet i USA blitt en industristyrt bevegelse som kun har profitt som mål? Når The Libertines nå kommer med sin debutplate Up The Bracket er ...

Asshole EP – Mangler det lille ekstra

Hortens egne Shirleys Temple har ikke valgt den enkleste genren å lage musikk innenfor. Deres lette blanding av tyggegummi-powerpop og antydninger til punk er like vanlig som Grandiosa i heimen. På Asshole EP viser de i ...

So Much Shouting So Much Laughter – Mye skrik og litt tull

Intet mindre enn et nytt dobbelt livealbum fem år etter det forrige. Ani DiFrancos So Much Shouting So Much Laughter virker unødvendig. Og tross to-tre fine øyeblikk, engasjerer hun ikke denne gangen. ...

Melodica – God oppfølger

Aggie Frost Peterson har fått ufortjent mye pepper fra visse anmeldere i Akersgata etter andreplata Melodica så dagens lys i forrige uke. Til det kan vi bekrefte at dette neppe går inn i historiebøkene som tidenes ...

Carnage In Worlds Beyond – Burde vært mer respektert

Enthroned har holdt på siden 1993, og kommer nå med sitt femte studioalbum; Carnage In Worlds Beyond. De har hoppet som en sprettball innom diverse selskap, men har nå signet på Napalm Records som ser ut ...

Rockin ‘Pon Top! – Ikke så svett på plate

Et reggaeband fra Stavanger høres i utgangspuktet usannsynlig ut. Joda, det trodde vi også, men Rub-A-Dubs fra oljebyen spiller faktisk særdeles sydlandsk reggae. Og de bringer på ingen måte skam på genren. ...

The Best Of 1990-2000 & B-Sides – Radiovennlig oppsummering av U2s nittitall

Noen år etter planen dukker den endelig opp. U2s nittitallsepoke er omsider samlet på ett brett, og The Best Of 1990-2000 er en oppsummering av hva irene har stått for etter det suksessfylte åttitallet, som for ...

Tribute To The Gods – Mens vi venter på flere godbiter

Amerikanske Iced Earth befinner seg i stallen til Century Media, og spiller det man kan kalle ikke-kommersiell heavy metal. De har flere glimrende album på samvittigheten, og kommer på Tribute To The Gods med en hyllest ...

Songs From A Two-Room Chapel – Jordnær svenske

Gjennom bandet Loosegoats og prosjektet Song Of Soil (sammen med broren Gustav), har Christian Kjellvander i løpet av de siste fire-fem årene skaffet seg en posisjon som Sveriges kanskje fremste eksponent for den alternative countryscenen. Songs ...

Bruised – Frir for harde livet

"Sveriges Jayhawks" har gjort som nettopp The Jayhawks; beveget seg fra americana mot pop. De anerkjente amerikanerne har gjort det med stil, mens Deeptone går for langt og blir for kommersielle på den nye skiva Bruised. ...

Start Here – Middelmådig sutrerock

The Gloria Record er et Austin-basert prosjekt dannet av ruinene av de visstnok legendariske emopunkerne Mineral. Sinte gitarer er byttet ut med atmosfæriske synther, med varierende hell. ...

Elvis 30 #1 Hits – Forseggjort hitsamling

Knappe året etter samleplaten The 50 Greatest Hits ble sluppet, er det allerede klart for en ny runde med repetisjoner av kjente og kjære Elvis-slagere. Denne gangen tar BMG for seg hans i alt tredve nummer ...

Wrecks – Gamle synder fra unge sjeler

Rock er blitt et mektig populært ord igjen gjennom det siste året. I kjølvannet av stifinnere som Turboneger og The Hellacopters kryper det frem en bølge av band. Man kan spørre seg om Wrecks hadde gitt ...

Forever Delayed – Fin hitsamling fra kyndige låtsnekrere

Walisiske Manic Street Preachers har gjennom de siste ti-tolv årene markert seg som et av Storbritannias mest stabile band. På Forever Delayed oppsummeres gruppas historie fra begynnelsen og fram til i dag, og viser deres styrke ...

Shaman – Et godt stykke håndverk

Meksikanske Carlos Santana fikk sitt store norske gjennombrudd med storselgeren fra 1999, Supernatural. Tyve år etter han slo igjennom i det store utland med det selvtitulerte debutalbumet og sin opptreden på Woodstock i 1969. Nå er ...

Sean-Nõs Nua – Friskt folkelig fra den katolske opprørersken

Den en gang så hissige rebellen Sinéad O'Connor er tilbake, denne gangen med en plate som utelukkende består av irske folketoner. På Sean-Nõs Nua legger hun hele sin sjel i å tilføre arven fra hjemlandet sitt ...

3 – Soulflys beste så langt

Max Cavalera har sansen for tallet tre. Tallet forekommer ofte i mytologiske sammenhenger, dessuten liker han spesielt godt tredjealbum. Og på bandets hjemmeside trekker han spesielt fram Metallicas Master Of Puppets og Black Sabbaths Masters Of ...

Sun / Sun – Elegant eksentrisk pop

Helt uten at så mange har lagt merke til det har saltdalingene i Schtimm seilt opp til å være et av de fineste indierockorkestrene vi har her i landet. EP-en Sun / Sun er enda et ...

Through The Cracks Of Death – Abscess trasher videre

Hva skal man kalle denne musikkformen tro? Trash-, rølpe- eller hardcoremetal? Vi får vel si at på Through The Cracks Of Death byr Abcess på en blanding av alt sammen. ...

RoadKill – Godt livedokument

Irsk folkrock er best på scenen. Dette har våre egne The Tramps tatt konsekvensen av, og sluppet et livealbum det til tider svinger skikkelig av. ...

Greatest Hits – Utopisk pop

Helt siden hun solodebuterte i 1993 med Debut har Björk hatt en unik posisjon i popverdenen. Hun har alltid fremstått som et friskt, lettere eksentrisk pust i en stadig stivere og gråere musikkindustri. Greatest Hits oppsummerer ...

Man Mountain – Deilig chill out

Med andrealbumet til Blue States, Man Mountain, får du chill out fra begynnelse til slutt. Og selv om det til tider kan bli litt ensformig, er det alt i alt en behagelig og trivelig lytteopplevelse.

Modus Operandi – Årets rareste vokal

Divercia høres ut som finske metallband flest. Tempoet ligger som regel rundt etthundreogsytti kilometer i timen, synthen står i taket, og riffene er harmoniske som få. Likevel er det noe som gir Modus Operandi et særpreg ...

Warriors Of The World – Leverer varene igjen

De har i mange år nå levert heavy metal til folket, og de fleste blir aldri skuffet. Klart det har vært noen skiver som er svakere enn andre. Men alt i alt har Manowar klart å ...

Amore Del Tropico – Høsten varmeste

San Diego-bandet The Black Heart Procession er ute med sitt fjerde album. I motsetning til gruppas tre tidligere plater, som alle er numerisk titulert, bærer denne sitt eget navn: Amore Del Tropico. Tittelen står godt til ...

Room To Breathe – Gamlefar leverer varene

Veteranen Delbert McClinton, er tilbake etter fjorårets knallsuksess. Her er solide doser americana av beste merke, men noe svakere enn den Grammy-belønnede forløperen. ...

Magic Hotel – Billig hotell

Toploader er bandet som ga oss Dancing In The Moonlight i fjor sommer. Det var en låt som ble mottatt med blandede kritikker. Noen likte den, andre kunne ikke fordra den. En sommerslager ble det uansett, ...

Kelner! – Ny livsfilosofisk vinner fra en stor forteller

Tredje kapittel i trilogien fra Odd Børretzen og Lars Martin Myhre er her. Og ikke helt ubegrunnet er Kelner! allerede blitt en kjempesuksess. Børretzens personlige samfunnsanalytiske tekststrofer, akkompagnert av Myhres lette taffelarrangementer, treffer som vanlig folket ...

Da Capo – Hvorfor?

Jeg prøver å komme på noe positivt å si om denne platen men klarer det bare ikke. På Da Capo byr Ace Of Base på moderne (vel moderne og moderne, fru Blom!) maskindiskopop på sitt aller ...

Red Shift – Fabelaktige spanjoler

Etter stor suksess i hjemlandet Spania, er endelig Asgaroths mørkmetall tilgjengelig for resten av verden. Det skjer i form av en nyutgivelse av bandets andre fullengder, Red Shift. Albumet er en lekkerbisken for oss med sansen ...

Grit – Storslått tilbakekomst

Etter å ha rotet seg litt bort på forgjengeren A Nightly Disease etter en fine debuten Industrial Silence, synes Madrugada endelig å være på plass der hvor vi ønsker de skal være; blant eliten i norsk ...